Josephine Bruce

Hvor plante: Busken er utbredt og spredt (ikke kompakt) og svært tornete, så den trenger mer plass; velg et sted langt fra stier. Ingen støtte nødvendig. Den sterke damaskduften og de svært store mørkerøde blomstene gjør den til en god solitærplante eller gruppemedlem blant mørkerøde tehybrider.

Klima: USDA 7b+, RHS H6 (ca. −20…−15 °C). I Ukraina trenger den vinterbeskyttelse.

Stell: Hovedproblemet er en tendens til meldugg sent i sesongen (alle kilder nevner dette); flekker og rust er også mulig. Den trenger et solrikt og luftig sted og forebyggende sprøyting. Remonterende blomstring, i bølger fra juni til september.

Navn: Sorten er oppkalt etter Josephine Bruce; ingen biografiske opplysninger om henne har overlevd.

Foredling: Foredlet av A.J. Fraser, introdusert av Bees Ltd (Storbritannia), rundt 1949–1952 (ifølge HelpMeFind: 1950). Foreldre: Crimson Glory × Madge Whipp. Beskyttet av patent PP1294. Den har ingen foredlerkode. Det finnes en klatresport, 'Climbing Josephine Bruce'; her beskrives den opprinnelige buskformen.

Betydning: En av de klassiske mørkerøde tehybridene fra midten av det tjuende århundre: verdsatt for svært store fløyelsaktige mørkerøde blomster med gylne støvbærere og en sterk klassisk damaskduft. Slektskapet med Crimson Glory (faren) plasserer den i en direkte linje av legendariske duftende karmin-roser, sammen med Papa Meilland, Mister Lincoln og Barkarole. Hovedsvakheten, som gjorde at den mistet terreng til nyere sorter, er tendensen til meldugg.