Mamy Blue

Hvor plante: Nær sitteplasser (terrasser, uteplasser) — den sammensatte duften oppleves best i solen; formelle rabatter, monofiolette grupper med lavendel; ideell i en gruppe med Blue Nile (også Delbard) som «to Delbard-fiolette».

Klima: Ned til −20 °C — trenger moderat vinterdekke; sør uten dekke.

Stell: Klassisk tehybrid — vårbeskjæring til 3–5 knopper; beskyttelse mot sene vårfrost; sesongbasert forebygging av sykdom i fuktige strøk.

Navn: «Mamy Blue» — tilegnet den ikoniske franske sangen «Mamy Blue» av komponisten Hubert Giraud (1970), sunget av Nicoletta — et symbol på melodiens nostalgiske, bluesaktige stemning, som rimer med rosens fiolettblå farge.

Foredling: Utviklet av Georges Delbard i Frankrike i 1984; kommersiell lansering høsten 1991. Kode DELblue. Foreldre: en kompleks krysning — frøforelderen er en hybrid av Holstein + Bayadère + Prélude + Saint-Exupéry; pollenforelderen er en ubenevnt frøplante. Den blir ofte feilaktig tilskrevet Henri Delbard — foredleren var faktisk Georges Delbard.

Betydning: 2. premie ved Critérium International de la Rose, Orléans 1993 (Frankrike) + Fragrance Award, New Zealand 1997. En av de sterkeste duftene fra Delbard-huset — del av serien «Les Grands Parfums de Delbard», sammen med Centenaire de Lourdes og Guy de Maupassant. Del av «den blå bølgen» av tehybrider fra 1980- og 1990-tallet — sammen med Charles de Gaulle (Meilland) og Blue Moon (Tantau). Den 5. Delbard-sorten i katalogen vår — sammen med Blue Nile (1981), Dames de Chenonceau (2002), La Rose de Molinard (1998/2008), Impératrice Farah (1986/1992).