Gloire de Dijon

Hvor plante: Mot en varm sørvendt vegg – den typiske viktorianske plasseringen; på en høy bue eller pergola; ved en benk, på grunn av den sterke teduften; i et «viktoriansk» hjørne med historisk tema; i samlinger av Old Garden Roses; ikke mot nordvegger – den trenger varme.

Klima: USDA 6b – Sør-Ukraina uten dekke, midt i landet med dekke; i nord bare mot varme, lune vegger.

Stell: Full sol; moderat forebygging mot sykdom; gjødsle 3 ganger per sesong; fjern svake skudd om våren; behold hovedstammene i 3–5 år.

Navn: «Gloire de Dijon» = «Glory of Dijon» (fransk). Oppkalt etter byen Dijon i Burgund (Frankrike), hjemmet til foredlerne Jacotot. En poetisk hyllest til deres hjemby. Synonymer i andre land: «Glory of Dijon» (engelsk), «Old Glory Rose» (folkenavn i viktorianske hager).

Foredling: Foredlet av Henri Jacotot fils (sønn) og Pierre Jacotot père (far) i Dijon (Frankrike). Foredlet før 1849, lansert i 1853. Foreldre: sannsynligvis «Desprez à Fleur Jaune» × «Souvenir de la Malmaison» (ikke nøyaktig dokumentert). Tetraploid. Ført til Australia i 1858.

Betydning: WFRS OLD ROSE HALL OF FAME 1988 – i den første gruppen, sammen med Cécile Brünner, Old Blush, Souvenir de la Malmaison og Gruss an Teplitz. En av de best kjente klatrende Tea-Noisette-rosene fra XIX-århundre. En favoritt i viktorianske hager – forelder til mange senere klatrende Tea-Noisette-roser. 177 år i dyrking uten avbrudd (1849–2026). En sterk klassisk teduft – referansen for tedufter. Remonterende, i bølger hele sesongen – en sjelden egenskap for en Tea-Noisette-rose fra XIX-århundre. Tetraploidi – et genetisk trekk. Et poetisk stedsnavn, en populær form for hyllest blant franske foredlere på XIX-århundre. USDA 6b – begrenset herdighet: i Nord-Ukraina bare på varme vegger. Moderat sykdomsmotstand – typisk for teroser.